Her kan du lese svaret fra kommunikasjonssjef Ernst Larsen:

Det er ikke alltid journalister oppfatter det som blir sagt, og deretter gjengir det korrekt.  Det er riktig at jeg fremholdt Småbåtregisteret som en del av bildet når det gjelder kostnader til anskaffelse av midler. Hele kr. 12,5 millioner av de 65 millionene vi bruket til å skaffe oss inntekter går til driften av Småbåtregisteret.

Når jeg siteres på at vi tjener ”meget bra” på denne aktiviteten så er det journalisten som har valgt å smøre litt på. Jeg sa at vi tjener bra på å drive Småbåtregisteret. Fra regnskapet vårt i 2008 kan man lese at inntekten fra Småbåtregistret er kr. 16,3 millioner – mens utgiftene til å drifte det er 12,5 millioner. Registeret gir dermed en netto inntekt til Redningsselskapets humanitære arbeid på 3,8 millioner kroner.  Det synes vi i Redningsselskapet er bra.

Men som kundene i Småbåtregisteret vet, så har vi lovet at dette er penger som skal komme sjøsikkerheten til gode. Og siden vi er en humanitær organisasjon som ikke har profitt som mål, så føres alle overskudd fra medlemskap og småbåtregister tilbake til vårt sjøsikkerhetsarbeid. Hadde Staten drevet registeret på samme måte – så hadde overskuddet endt opp i statskassa og blitt brukt til ymse formål der – ikke til økt sjøsikkerhet og ulykkesforebygging.

Dere skriver at ” Vi har trodd at Redningsselskapet er en humanitær organisasjon som i hovedsak er finansiert gjennom tilskudd fra Staten og gjennom innsamlede midler og donasjoner.” Når det gjelder inntektene til Redningsselskapet så er de fordelt på følgende måte i 2008 (bruttobeløp i tusen):

Husk at dette er brutto inntekter – kostnadene ved å skaffe inntektene er ikke trukket fra i denne tabellen.

Forretningsdriften som er mest inntektsbringene er KystPatruljen som med sine 54 000 medlemmer bidrar betraktelig. Av bruttobeløpet på rundt 35 millioner kroner sitter organisasjonen igjen med 10-12 millioner kroner som brukes til å styrke den generelle beredskapen langs kysten. En kan si at medlemsinntektene ikke bare dekker timesatsen for å rykke ut med redningsskøyta, men også deler av grunnkostnadene ved å ha 24 fast bemannede redningsskøyter med til sammen 170 ansatte fra Skjærhallen til Vardø, og 16 frivillig bemannede skøyter med 800 frivillige som står på hundrevis av timer hver som en dugnad for å gjøre alle som ferdes på sjøen tryggere.     

Hvis Redningsselskapet som humanitær organisasjon ikke skulle kunne bedrive kommersiell virksomhet, så hadde vi måttet redusere beredskapen betraktelig. Hvis medlemskap og småbåtregister ikke hadde gitt positivt tilskudd til driften og vi ikke inngikk sponsor og samarbeidsavtaler, ville inntektene vært mist 20 millioner kroner lavere – det hadde betydd fire færre fast bemannede skøyter i drift. Selvsagt kan vi ikke basere oss kun på staten og vekslende tilsig av milde gaver, det hadde det ikke blitt rare sjøredningsberedskapen av.