Selvfølgelig har lensmann Reidar Foss ved Røyken og Hurum Lensmannskontor helt rett når han sier:

“– Vi er opptatt av det ikke skjer flere slike ulykker. Og da må vi endre holdninger. Kjører du bil, tar du på deg sikkerhetsselen og vet at du skal være edru. Når det gjelder båtkjøring, virker det som om det er helt andre holdninger blant mindretallet. Flertallet av båtførerne følger de lover og regler som gjør båtlivet trygt.”

Det er dessverre ikke nok å endre holdninger. Både vi og Redningsselskapet frykter at vi nå står foran en båtsesong som krever konkrete tiltak som også bidrar til å skape bedre holdninger. Vi har gjentatte ganger pekt på at man kan ikke forvente at folk har holdninger til noe de ikke vet noe om. Holdninger må være basert på kunnskaper. Derfor må kravet om obligatorisk båtførerbevis, med en praktisk prøve, i alle fall omfatte alle som skal føre en hurtiggående båt, hvilket vil si en båt som har et fartspotensial på over 20 eller 25 knop. Vi innser at det er en lang vei å gå og at det vil ta tid før også politikerne forstår at dette er et helt nødvendig tiltak.

Men noe kan politikerne gjøre allerede nå, nemlig å iverksette ”fartsforskriften” som fungerte i tre uker i 2005, før den ble trukket tilbake. Den reviderte fartsforskriften, som ble innført da generalsekretær Øyvind Stene i Redningsselskapet var kystdirektør, var aldeles utmerket og fikk bred tilslutning hos båtfolket, men ble stoppet på grunn av motstand fra enkelte politikere og næringsgrupper. Nå må Kystverket snarest få ansvaret for å fastsette fartsgrenser langs kysten og foreta den nødvendige merking langs ledene i henhold til internasjonale standarder!

Det er vel og bra at Røyken kommune har satt opp skilter i alle havner i kommunen om 5-knops fartsgrense, men det hjelper lite når fremmede båtfolk legger seilasen til Røyken. Det er ved innseilingen til farvannet skiltene skal stå! I mange kommuner er ikke en gang fartsgrensene merket i ledene, men befinner seg i en skrivebordskuff på Rådhuset. Det er vel og bra med kommunalt selvstyre, men ikke når det gjelder sikkerheten på sjøen. Det har vi dessverre mange eksempler på.

Styrking av sjøpolititjenesten er et annet viktig sikkerhetstiltak som kan gjennomføres relativt kjapt. Også dette har vi etterlyst gjentatte ganger. En effektiv sjøpolititjeneste og overvåkning av trafikken på sjøen er definitivt et holdningsskapende tiltak i seg selv. Til dels sterk reduksjon i sjøpolititjenesten har dessverre stikk motsatt effekt. Politidistriktene må prioritere i henhold til de ressurser de får tildelt, men når politikernes prioriteringer fører til at sjøtjenesten må begrenses, slik at sjansen for å bli tatt for uvettig adferd på sjøen er mindre enn å vinne i lotto, bidrar ikke det til å skape bedre holdninger!

Vi frykter at politikerne vil bli konfrontert med dette flere ganger i sommer – og vi håper inderlig at vi tar feil!