Forsikringsselskapet If står fremdeles på med å argumentere for å innføre obligatorisk ansvarsforsikring for fritidsbåter. Det forstår jeg godt, sett fra forsikringsselskapenes side. Dette er nemlig meget god butikk! I 2008 utgjorde skadeutbetalingene for ansvarsforsikringer kun 1,3 % av premieinntektene. Til sammenligning utgjorde skadeerstatningene for havariskader 62,3 % av premieinntektene. Det vil si at forsikringsselskapene har en bruttofortjeneste på ansvarsforsikringer på hele 98,7 %! Da forstår man jo godt hvorfor forsikringsselskapene så gjerne vil selge ansvarsforsikringer til båteiere som lar seg lure fordi de ikke vet bedre..

Folk flest tror at ansvarsforsikring på sjøen er det samme som ansvarsforsikring i veitrafikken. På sjøen er det imidlertid ikke objektivt ansvar, slik det er i veitrafikken. Dette betyr at ansvarsforsikringen kun dekker skader som er forårsaket av at båtføreren har utvist grov uaktsomhet. De fleste ansvarsskadene er forårsaket av en eller annen teknisk feil om bord og da dekker ikke forsikringen skadene. Hver eneste sommer får KNBF henvendelser fra båteiere som opplever det som blodig urettferdig at de selv må dekke skader som er forårsaket av andre. Men sånn er det bare, dessverre.

Finansnæringens Fellesorganisasjon FNO og KNBF er enige om at den eneste løsningen på problemet er at Justisdepartementet fremmer et forslag om en unntaksbestemmelse i Sjøloven hvor det innføres objektivt ansvar for fritidsbåter under 50 fot. Hittil har ikke Justisdepartementet vært villige til å ta fatt i problemet, og da er vi like langt.

Uvitenheten om dette strekker seg langt, og gjelder også Kystverket. Under en konferanse i Arendal for ansatte i Kystverket, ”Kysten 2010”, fikk forsikringsselskapet If fritt spillerom til å markedsføre obligatorisk ansvarsforsikring med støtte fra Kystverket, mens KNBF, som landets eneste landsomfattende interesseorganisasjon for eiere og brukere av fritidsbåter, ble henvist til tilhørerplass. Jeg kunne si mye om akkurat det, men det kan i alle fall være god grunn til å sette et spørsmålstegn ved både kunnskapsnivå og prioriteringer i Kystverket når det gjelder forsikringer, men også når det gjelder forholdet til båtfolkets organisasjoner.

Slik situasjonen er nå, er det stort sett bare forsikringsselskapene som kan glede seg over meget god fortjeneste på ansvarsforsikringene. Båteierne blir som oftest sittende igjen med ”svarteper”. Det må vi dessverre fortsette med så lenge forsikringsselskapene får fritt spillerom, både hos myndigheter og i media til å markedsføre sin lille ”gullkalv” på båtfolkets bekostning.