Forleden dag kom det inn en trist melding i e-postboksen min. Meldingen kom fra et trofast medlem, som skrev følgende:

Mitt medlemskap meddeles opphørt fra dd.

Jeg har avsluttet 50 års båtliv, grunnet utviklingen med overbefolkning, ukultur, havner med dyr og elendig tjeneste, men mest av alt 40 åringene med 40 fotere og 40 i IQ,!! Det er ikke plass til all den ukultur som foregår, til tross for utrettelig arbeid fra KNBF og presidenten, dere er den eneste aktøren som orker å si fra! Jeg orker ikke å se på tullingene lenger, det er alt for mange hyggelige ting å bruke 100.000,- kr på årlig i drift og vedlikehold på.

Han er dessverre ikke den første som sier noe tilsvarende. Jeg har hørt det før noen ganger. Likevel er det fremdeles noen som mener at alle former for reguleringer av trafikken på sjøen er tull og tøys, det være seg båtførerbevis, effektivt sjøpoliti, oppdaterte sjøveisregler, fartsgrenser eller promillegrense.

Vi må imidlertid innse at sjø- og båtliv har endret seg ganske vesentlig de siste 10-15 årene. Båtene er blitt større, de går fortere og stadig oftere med en skipper som navigerer etter NAF’s Veibok. Det er vel og bra at myndighetene er tilbakeholdne med å gripe inn med reguleringer av båtlivet, men jeg tror at tiden nå er inne til at myndighetene og det organiserte båtlivet setter seg sammen og drøfter hva som kan gjøres for å beholde sjø- og båtliv som et viktig rekreasjons- og velferdsgode for det brede lag av befolkningen.

Det bør heller ikke være uten betydning for både sentrale, regionale og kommunale politikere og myndigheter at båtfolket bruker feriepengene sine i Norge og legger igjen ca. 12 milliarder kroner i forbruk når de er ute med båtene sine. I mange kystkommuner bidrar dette til å opprettholde både næringsgrunnlaget langs kysten og et levende kystmiljø.

Det er Nærings- og handelsdepartementet som har det politiske ansvaret for sikkerheten på sjøen, med Sjøfartsdirektoratet som forvaltningsorgan, selv om rammebetingelsene for et bærekraftig båtliv også involverer flere andre departementer. Derfor bør dette kanskje bli et tema på en regjeringskonferanse hvor en av statsrådene får i oppdrag å ta et initiativ til en slik konferanse etter mønster fra Kystverkets utmerkede fagkonferanser. Kystverket er for øvrig underlagt Fiskeri- og kystdepartementet.

Nå er det på tide at rammebetingelsene for et bærekraftig båtliv, sikkerheten på sjøen og et levende kystmiljø tas på alvor av politikere og myndigheter. Vi kan jo starte med at Trond Giske tar på seg sjøstøvlene og sydvesten og viser interesse for også denne delen av departementets ansvarsområde!