Her kan du lese artikkelen fra Sven Jansen i sin helhet:

Spørsmålet, og påstanden, er basert på mine erfaringer som saksansvarlig i Killingen båtforening under gjentatte forsøk på å få til en konstruktiv dialog med ansatte i Statsbygg og byråkrater i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).
Statsbygg har under utbyggingen av Bygdøy sjøbad konsekvent ikke tatt hensyn til Killingen båtforening, den desidert største ideelle interessegruppen som er berørt.
Saken føyer seg inn i rekken av eksempler på manglende vurderingsevne og ”paragraf rytteri” enkelte andre statelige etater har utvist ovenfor båtbrukere. Tidsskriftet Seilas skriver at UDI og Tollvesenets behandling av utenlandske seilere i Norge har blitt karakterisert som rettstridige overgrep som ikke hører hjemme i en rettstat av den svenske sjørettseksperten Hugo Tilberg. Og svensker lurer med rette på om Norge er den siste Sovjet-staten.

Overgrepene mot en båtforening, og konsekvensene av dem, er i seg selv tydeligvis ikke ”store nok” til å vekke tilsvarende interesse. Men de prinsipielle forhold omkring Statsbyggs brudd på lover, regler og retningslinjer, med FADs fulle støtte, er av en så alvorlig karakter at de ikke kan gå upåaktet hen. Her dreier det seg ikke bare om byråkratisk paragrafrytteri og snevre juridiske fortolkninger, men det som i ytterste konsekvens er straffbare handlinger hvis man legger Etiske retningslinjer for statstjenesten til grunn.

Sakens kjerne er at enkelte i Statsbygg og FAD åpenbart ikke evner å forholde seg til at Forvaltningsloven og konkurranseloven inneholder en rekke saksbehandlingsregler som har etiske aspekter. Og at Etiske retningslinjer for statstjenesten angir rettslige standarder. Dette er såkalte ulovfestede forvaltningsmessige prinsipper, som også omhandler myndighetsmissbruk og normer for hvordan skjønn skal utøves.

Da Statsbygg iverksatte sitt prosjekt på Bygdøy sjøbad unnlot de å følge FADs utrednings instruks, og brøt derved Forvaltningsloven § 37 vedrørende utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte. På båtforeningens årsmøte i 2007 konfronterte jeg prosjektlederen i Statsbygg med nevnte forhold, men ble kontant avvist med at prosjektet ikke krevde utredning. En oppfatning som senere ble bekreftet i skriv fra FAD samme år.
Ved å unnlate å legge videre drift av brygger og parkeringsplass ut på anbud har Statsbygg også brutt Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven).

I sakens anledning har jeg gjort Statsbygg og FAD oppmerksomme på noen sentrale instrukser og retningslinjer (uten at det har hjulpet så langt);

1.             Det presiseres i Utredningsinstruksen med veileder pkt 11.3.12 - Befolkningen i sin alminnelighet- at dersom saken kan få vesentlige konsekvenser for privatpersoner eller befolkningen i sin alminnelighet, skal dette utredes.
2.             Videre i pkt 1.3 - Fravikelse fra instruksen - at reglene kan bare fravikes når særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Beslutning om fravikelse fattes av statsråden i fagdepartementet (spørsmål om så er tilfelle har ikke blitt besvart av FAD).
3.             Etiske retningslinjer for statstjenesten angir rettslige standarder, og viser til at Forvaltningsloven og konkurranseloven inneholder en rekke saksbehandlingsregler som har etiske aspekter. Summen av nevnte lov og regelbrudd ovenfor båtforeningen er således i strid med Etiske retningslinjer for Staten.
4.             De samme retningslinjer omhandler personellets ansvar, og hvilke konsekvenser brudd på disse kan medføre. Opptreden, handlinger eller unnlatelse som bryter med etiske retningslinjer vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse. Grove brudd kan føre til påtale og straffereaksjoner. Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer.

Konsekvensene for båtforeningen og dets medlemmer er og har vært helt åpenbare. Noe prosjektleder og saksbehandlere burde forstått dersom de hadde vært kjent med, eller vært villige til å forholde seg til forvaltningsloven, utredningsinstruksen og den veileder til denne som er utarbeidet.
Saksbehandlingen, opptreden og holdninger jeg har opplevde hos de involverte i FAD og Statsbygg gjenspeiler etter min mening den ukultur etiske retningslinjer er ment å motvirke.

At entreprenøren som utførte arbeidene i området brøt seg inn i en lovlig parkert truck i et forsøk på å ”tyvkoble” denne, i følge gjerningsmannen på oppdrag fra Statsbygg som ønsket den fjernet, gjør ikke saken bedre. (Forholdet ble politianmeldt, men henlagt). Heller ikke at ansatte i Statsbygg ved selvtekt prøvde å koble fra strømmen til bryggeanlegget uten at det forelå ett rettslig grunnlag.

Det også er flere forhold ved driftsregnskapet for prosjekt Bygdøy sjøbad som tyder på dårlig forvaltning av offentlige midler. Slik jeg leser regnskapet er det nå brukt nærmere 40 millioner på et prosjekt opprinnelig budsjettert til 15 millioner (overskudd fra salg av ”Bakke villaen”).

I et møte med departementsråden i FAD, som kom til etter sterkt og vedvarende press fra Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF), fikk båtforeningen legge frem sin sak. Og igjen påpekes det at båtforeningen ikke er en part i rettstvisten mellom Staten og Sjøsenteret Killingen AS (en oppfatning som dessverre fremdeles ser ut til å leve i beste velgående i FAD). Departementsråden ”punkterte” møtet med følgende uttalelse; ”Når staten har bestemt så blir det slik” ! Min avsluttende henvisning til de Etiske retningslinjer for statstjenesten avstedkom et smil, og en bekreftelse på at det var hennes departement som hadde utgitt dem!

Generalsekretæren i KNBF, Jan H. Syvertsen, oppsummerte møtet slik;
Vi kan dessverre bare konstatere at det ikke er grunnlag for noe samarbeid når dette baseres kun på den ene partens interesser og at det ikke vises verken vilje eller evne til å komme båtforeningen i møte, selv ikke når båtforeningen fremmer positive og konstruktive forslag til løsninger som er til fordel for alle parter. Med litt sunn fornuft burde det være mulig å etablere et samarbeid om å finne gode løsninger, men det synes dessverre å være vanskelig når makta rår. Hvis denne holdningen er representativ for regjeringens og departementenes holdning til båtlivet, ser vi dystre tider i møte!

Den 7.juni 2010 sendte Killingen båtforening brev til den nye Statsråden i FAD, Rigmor Aasrud. Hun har i taler og artikler utrykt forståelse for og hensyn til innbyggernes behov, samt nødvendigheten av at det offentlige følger lover og regler. Brevet ble sendt i håp om at Statsråden som ansvarlig politiker kunne bidra til å etablere den konstruktive dialog båtforeningen ønsker.
Svaret vi mottok 7.juli 2010 fra FAD var at det ikke er aktuelt for statsråden å møte Killingen båtforening, med henvisning til de rettssaker Sjøsenteret Killingen AS har anlagt mot staten!

Jeg fant det vanskelig å tro at en statsråd, som i følge dennes CV har relevant utdanning innen forvaltningsrett, kunne innestå for et slikt ”god dag mann økseskaft” svar. Og tok derfor kontakt med FAD for å få vite om statsråden hadde lest brevet, var kjent med innholdet og sto bak svaret. Statsråden var på ferie, og avdelingsdirektøren som hadde underskrevet brevet var innledningsvis usikker på om så var tilfelle. Men kunne opplyse at ”alt skjer på fullmakt”. Etter å ha sjekket det jeg antar er FADs arkiv, tok avdelingsdirektøren senere kontakt, og kunne da opplyse at ”saken går opp til politisk ledelse, og er avklart politisk”. På direkte spørsmål om det innebar at Statsråden hadde lest foreningens brev og sto ved innholdet i svaret, svarte ikke avdelingsdirektøren.

Basert på denne samtalen, og nevnte erfaringer, har jeg vanskelig for å tro at så er tilfelle. Svaret er derimot i tråd med den måten departementsråden i 2009 avfeide båtforeningen på under nevnte møte.

Holdningene og ukulturen hos de involverte er en skamm for byråkratiet i Norge, kan med rette karakteriseres som rettstridige overgrep som ikke hører hjemme i en rettstat, og er en trussel mot individer og foreningers demokratiske rettigheter.
Etter min mening er dette brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer. I følge etiske retningslinjer kan slik opptreden, handlinger eller unnlatelse bli bedømt som tjenesteforsømmelse. Grove brudd kan føre til påtale og straffereaksjoner.

Inntill det motsatte er bevist håper jeg at statsråden kan bidra til å etablere den konstruktive dialog båtforeningen søker. I første omgang ved å svare på det ”åpne brevet” båtforeningen sendte 15. juni i år.

Sven Janssen
Båteier, medlem av Killingen båtforening

Kilder:

1.     LOV 1967-02.10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
2.     LOV 1999-07-16 nr 69 Lov om offentlige anskaffelser
3.     Utredningsinstruksen med Utredningsveileder
4.     Etiske retningslinjer for statstjenesten Moderniseringsdepartementet, 7. september 2005 (nå FAD!)
5.     Seilas nr.5 2010
6.     KNBFs hjemmeside (www. Knbf.no)
7.     Killingen båtforenings hjemmeside (www. Killingen.org)