I åpent farvann oppleves ikke septikutslipp og gråvann fra fritidsbåter som særlig problem. Grensen på 300 meter for utslipp fra septiktank synes grei nok for de fleste. Noen ønsker denne utvidet til 500 meter, noe en kanskje må leve med, om politikerne bestemmer slikt. Når det gjelder lukket farvann opplever man stedvis betydelige utfordringer med vannkvaliteten. For tiden fortviler vi over forholdende i Oslofjorden spesielt. Her er mye allerede ødelagt, noe vi merker ved fiske og skjellfangst. Blåskjell er nesten ikke å oppdrive lenger.
Det er klart at enorme kloakkutslipp tilfører lukket vann betydelige mengder med nitrogen. Dette toppes med fosfatutslipp. Landbruksutslipp er også betydelige agenter i forhold til miljøødeleggelser i elver og sjø.
Så har politikerne begynt å engasjere seg, og da må det finnes syndebukker. Båtfolket trekkes frem, og det er å lese i media at forbud mot utslipp fra fritidsbåter skal komme i 2023, og at tømmestasjoner skal på plass i 2024. Om politikerne i kommunene rundt Oslofjorden mener at båtfolket får sette kork inn bak inntil tømmestasjoner er på plass vites ikke, men dette minner om høna og egget. Tømmemuligheter må på plass før et forbud innføres.
Når dette er sagt, er det noe som heter solidaritet og medansvar. Båtfolket må og bidra i kampen for bedre vannkvalitet. KNBFs Miljøkomite er i gang med å lage innstilling rundt fornuftige tiltak, noe som selvfølgelig må være tilpasset aktuelt farvann.
Nå skal politikerne rundt Oslofjorden samle seg ved ordførermøte for åtte ordførere. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det. Forhåpentligvis setter de fokus på de betydelige utslipp som kommer fra kommunale renseanlegg, samt fra landbruket. Så får musa som pisser i havet være med vi også, men etter sunn fornuft. Her vil KNBF bidra.
