Rasmus Hansson er bitt av «båtbasillen» og forbinder eget båtliv med glede, opplevelse og frihet. Selv brenner han også for to viktige båtpolitiske saker.
KNBF vil i en serie intervjue ledende stortingspolitikere om deres forhold til båt, båtliv og båtpolitikk. Først ut er Rasmus Hansson fra MDG.
Når og hvordan startet båtinteressen?
Med en gang. Vi må bruke båt for å komme til hytta, vitsen med å være å hytta ble for meg veldig for båt, og siden er det blitt bare mer båt.
Har du hatt flere båter opp igjennom tiden – og har du båt nå?
Ja, for mange. Men de er i det minste mer eller mindre gamle og ikke eller lite motoriserte.
Hvordan vil du beskrive eget båtliv?
Glede. Opplevelse, fred og frihet, skjønnhet, og av og til spenning og utfordring. Pluss elendigheten med alt som alltid må repareres og følelsen av å stå i en iskald dusj og skylle tusenlapper ned i sluket.
Hva er det beste med båtlivet?
Å kaste loss og være sammen med sjøen i et lite skall.
Hva tenker du om begrepet «båtpolitikk»? Er det noe som opptar deg?
«Båtpolitikk» finnes vel egentlig ikke, og det vil sikkert være mange meninger om hva det skulle være og omfatte. Men en mer bevisst og sammenhengende politikk om og for båter ville vært bra.
Har du en eller flere viktige «kampsaker» innen feltet?
To ting:
Et småbåtregister med en obligatorisk pante- eller forsikringsordning som følger båtene gjennom livsløpet og hindrer at de ender som søppel som samfunnet må betale for å plukke opp. Og litt mer sjøvett. Vi må greie å forklare de som tror at sjøen er E6 eller deres personlige motorcrossbane, at den ikke er det. Og finne ut hvorfor det fritt selges båter som bråker som fly. På landjorda ville de blitt avskiltet på flekken. Og at store båter går aktenom småbåter i stedet for å gi på ekstra og sette grov sjø rett i nesa på dem for å komme foran. Sjøen er natur som båtfolk flest vil nyte fredelig, og det bør de få lov til.
