Silje Hjemdal (FrP) ønsker et lavere avgiftsnivå og ikke minst en tydeligere JA-holdning slik at man kan tilrettelegge for mer båtliv langs kysten og i Norge.
KNBF vil i en serie intervjue ledende stortingspolitikere om deres forhold til båt, båtliv og båtpolitikk. Denne gang skal vi bli kjent med Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet.
Når og hvordan startet båtinteressen?
Jeg ble født i havbyen Bergen!
Har du hatt flere båter opp igjennom tiden – og har du båt nå?
Jeg har dessverre aldri hatt båt selv, men både som liten og voksen har jeg hatt mange flotte båtturer med familie og venner. Da jeg overtok familiens småbruk fulgte det med en gammel Strandebarmer. Er jeg heldig får jeg kanskje restaurert den med tid og stund.
Hvordan vil du beskrive eget båtliv?
Ettersom jeg ikke er båteier selv har jeg først og fremst gleden av å nyte båtlivet som passasjer. Det kan være som fergepassasjer med tilhørende kaffi og svele, som turist på et elvecruise, som ihuga bade- og kystentusiast, eller rett som slett som medhjelper på hummerfiske. Oppsummert kan man si at det er variasjonen av muligheter båtlivet gir som har gitt meg så mange gode minner.
Hva er det beste med båtlivet?
Båtlivet er så variert og rikt, men det er kanskje den sterke tilknytningen til sjø og hav som gjør mest og best for sjelen. På sjøen finner jeg en helt egen ro, på regnværsdager som i solskinn. Det er ikke størrelsen på båten man ferdes med, men gjerne selskapet man deler som er det beste. Båtlivet er ofte sosialt og gir samhold, man trenger gjerne ikke et spesielt gjøremål, turen er en opplevelse i seg selv. Kystkulturen har man i ryggmargen som vestlending, og bare en så enkel ting som at man vinker til hverandre til sjøs er en fin påminnelse om at vi er et kystfolk og at vi har lange tradisjoner for å ferdes med båt.
Hva tenker du om begrepet «båtpolitikk»? Er det noe som opptar deg?
Selvsagt trenger en politikk for båt. Om det er avgifter knyttet til båtkjøp eller drivstoff som gjør det dyrt å kunne leve ut båtdrømmen, byråkratisk regulering, eller tillatelser til at det bygges småbåthavner og ikke minst naust langs kysten. Jeg ønsker et lavere avgiftsnivå og ikke minst en tydeligere JA-holdning slik at man kan tilrettelegge for mer båtliv langs kysten og i Norge. At flere lar seg inspirere av husbåter synes jeg også er spennende, men her er mange kommuner elendige på å tilrettelegge.
Frivilligheten og dugnadsånden står også meget sterkt i båtmiljøet og derfor er det svært viktig å tilrettelegge for den har gode vilkår også. Jeg er derfor stolt av at Frp er sterke støttespillere til for eksempel Redningsselskapet og deres arbeid.
Har du en eller flere viktige «kampsaker» innen feltet?
Vi er en kystnasjon med sterk historie og røtter til å bo ved og leve av sjøen. Norge er imidlertid et langstrakt land med mange lokale forskjeller. I dag tar man ikke hensyn til dette, og mange av reglene, for eksempel bygging/restaurering av naust, hus, flytebrygger osv, er alt for strenge. Ikke alt er som indre Oslofjord, men det ser en del politikere ut til å glemme. Det synes jeg er en trist utvikling som jeg vil kjempe for å snu.
Som kulturpolitiker i Frp har jeg også følt et stort ansvar for å løfte kystkulturen opp der den hører hjemme. Derfor har jeg kjempet for at for eksempel fartøyvernet skal styrkes og at man vedlikeholder seilende ambassadører for Norge, som for eksempel Bergens store stolthet- Statsraad Lehmkuhl.
Når man ser gleden og begeistringen hos både store og små på for eksempel veteranbåttreff og Fjordsteam, er det klart man føler på forpliktelsen til å ivareta både gamle båter, tradisjonshåndverk og dugnadsånd.
Det kommer også til å være viktig for meg i mitt videre arbeid i kulturkomiteen.
Bildetekst: Fra hummerfisket i fjor der jeg fikk være lærling på FRP nestleder Terje Søviknes «hummerskole».
