Usikker fremtid for fritidsbåtene i Oslo
Av generalsekretær Stig Hvide Smith, Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF)
Uten å fremskaffe erstatningsplasser planlegger Oslo kommune å kaste ut 1700 fritidsbåter fra Skøyen. En katastrofe for båtmiljøet i hovedstaden.
Skjer dette blir det klager til Statsforvalteren og rettslige skritt. Varsel om søksmål er allerede sendt. En fjerning av båtmiljøet får store konsekvenser. Båtforeningene bestrider at leieavtalene med kommunen for båtplasser bare kan sies opp uten erstatningsplasser.
I over 100 år har båtlivet i Oslofjorden vært en del av hovedstaden sin identitet og trivsel. Et karaktertrekk som bidrar til at Oslo er en attraktiv by å leve i. Fritidsbåtene skaper trivsel, og gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv.
Oslo er den eneste hovedstaden i Skandinavia som ikke har en fritidsbåt-strategi. Nå kan det se ut som strategien blir å kaste båtene ut fra Indre Oslofjord. Tilrettelegging for fritidsbåter i kystbyer er vanlig. Stockholm har sin «Strategi for fritidsbåtlivet» med gode vilkår for småbåthavner, opplag og gjestehavner.
Les om Stockholms strategi for fritidsbåter 2022-2026 her.
Dramatisk politisk bakteppe
Det politiske spillet bak Områdereguleringen for Skøyen er dramatisk. Spørsmålet om erstatningsplasser har blitt politikk, hvor prioriteringer og målsettinger skifter, med vær og vind. KNBF mener at kommunen ikke har et juridisk grunnlag for å vedta en reguleringsplan som innebærer flytting av 1500 båtopplagsplasser og 199 båtplasser meden kostnad på flere hundre millioner kroner. Det er ikke klarlagt hvordan dette skal finansieres eller om det i det hele tatt lar seg finansiere.
Dersom kommunen vedtar en plan som ikke lar seg gjennomføre, er det i strid med Plan- og bygningsloven § 3-1, 3. ledd. Planleggingen skal bygge på de økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger som foreligger. Brudd er det også med kravet til saksopplysning i forvaltningsloven § 17, – «idet sentralt faktum (finansiering) av betydning for vedtakets innhold ikke er opplyst». Kommuneloven 14-1, annet ledd er også brutt. For utviklingen av lokalsamfunnet skal både planene og finansieringen være realistiske og gjennomførbare. Brudd på bestemmelsene gir mangler som medfører ugyldighet for vedtakets innhold.
Forutsetning for reguleringen er at kommunen har ansvaret for å fremskaffe erstatningsplasser. Tilrettelegging for et aktivt båtliv i hovedstaden er kommunens ansvar.
Bymiljøetaten i Oslo har tidligere skrevet om mulige alternativer for flytting av båtene. Dette er gjort i en Konseptvalgutredning, (KVU). Et arbeid som ble avsluttet den 16.01.2019. Det fremgår ikke hvilke erstatningsplasser kommunen skal arbeide videre med, bare at det er kostbart. Siden 16.01.2019 har ingenting skjedd.
Planforslag for en Maritim Folkepark, med svømme- og idrettshaller, skoler og ulike andre helårs-aktiviteter er ikke vurdert av PBE. Den enkle og billige løsningen er at det bygges garasje-kjellere under planlagte bolig blokker, med en takhøyde på 5/6 meter. Dette er mindre kostbart enn å flytte båtene ut av området og vil spare kommunen for flere hundre millioner. Ett av forslagene er å lage en kunstig øy med en kostnad på over en milliard.
Nye Skøyen skal være bilfritt. Derfor er det ikke behov for to etasjer med garasjeplasser under blokkene. Båtene kan fylle de ledige, og tomme, plassene etter bilene. Dette kan også brukes som tilfluktsrom, en god sak, – siden det er mangel på tilfluktsrom i Oslo.
Med ukjente kostnader
I Norge er det i strid med våre forvaltningsprinsipper å tilbakeholde kjente økonomiske konsekvenser av et politisk vedtak som gjøres av et by- eller kommunestyre. Det skal ikke være en overraskelse i en kommune at man plutselig får en regning på flere hundrede millioner, på grunn av et tidligere bindende vedtak i bystyret. En vedtatt områderegulering er et juridisk bindende dokument.
Les en Evaluering av en Områdereguleringen 2023» her.
Båtforeningene er ideelle foreninger, som drives på frivillig basis, for å holde kostnadene nede. Målsettingen er å kunne gi alle anledning til å ha fritidsbåter. Vi må lære av Stockholm. Her er det vedtatt at båt-miljøer alltid «inkluderes i alt planarbeid». Begrunnelsen er at fritidsbåtene er miljøfaktorer i en voksende hovedstad. Her er båtlivet «verdifullt som fritidsaktivitet, for rekreasjon og naturopplevelser». Båtforeningene sosiale miljø blir fremhevet som en trivselsfaktor. Båtlivet er en del av bybildet, som settes pris på av mange også de som ikke har båt.
Hvorfor har ikke Oslo kommune en båt-politikk?
Byrådet sender snart sin innstilling til Byutviklingsutvalget. Så «snart som mulig» skal Bystyret gjøre sitt vedtak, uten at kommunen har en plan for hvor 1700 båter skal flyttes. Utbyggerne sitt mål er at hele strandlinjen fra Skøyen til Lysaker skal fylles med 40 000 nye kontor-arbeidsplasser og 15 000 nye boliger. Konsekvensen er at strandlinjen bygges igjen og båtlivet forsvinner.
