Oslo mister sin identitet

Av Trond Ramstad, formann Frognerkilens båtforening av 1860

Mens andre kystbyer river blokker for å åpne opp strandsonene er planene i Oslo at hovedstadens siste strandlinje skal fortettes med næringsbygg og boliger. Konsekvensen er at byen vår mister den trivselsfaktoren som nærheten til havet gir, vi mister den unike identiteten som en åpen strandlinje mot havet gir oss.

Målet for utbyggerne er at hele strandlinjen fra Skøyen til Lysaker skal fylles med 40 000 nye kontorer og 15 000 nye boliger. Hovedstaden blir en festning av «Barcode» bygg som våre etterkommere vil se på som feilslått politikk.

På Skøyen, Lysaker og Fornebu arbeider det allerede 67.000 personer. Nesten alle arbeider i næringslivet. Samlet er dette 4 prosent av alle ansatte i norsk næringsliv. Legger vi til 40 000 nye arbeidsplasser blir det 107 000 arbeidsplasser konsentrert på det samme begrensede arealet, med den konsekvens at hele strandlinjen fra Skøyen til Lysaker forsvinner. Se en rapport fra Menon her. 

Selvsagt trenger Norge og Oslo nye arbeidsplasser, men bør vi ikke tenke oss litt om? 

Hva blir ofret? Kanskje vi også bør vurdere andre arealer, både i Oslo, i nærområdene rundt Oslo og andre steder i landet, for etableringen av 40 000 nye arbeidsplasser?

Oslos unike identitet forsvinner

Hovedstadens innbyggere trenger og områder for rekreasjon og friluftsliv, ikke mer betong. Nærheten til havet, den åpne strandlinjen, er en av de faktorene som gjør Oslo til en attraktiv by å leve og bo i. Konsekvensen av en storstilt transformering av strandlinjen fra Skøyen til Lysaker er at det blir lite plass til den unike identiteten Oslo har og båtlivet forsvinner. Å legge til rette for 40 000 nye arbeidsplasser i et allerede belastet område med stor aktivitet er ikke bærekraftig og vil føre med seg nye utfordringer for nærmiljøet.

Oslofjorden har alltid vært sentral i Oslo sin historie, fra tiden i Christiania med kanaler for transport av varer, til fritidsbåtene gjorde sitt inntog for over 100 år siden. Båtlivet i Oslofjorden er og har vært en del av hovedstadens identitet og gitt Oslo sine innbyggere økt trivsel. Tilgang til fjorden med fritidsbåter er en viktig miljøfaktor som gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Oslo Kommune har siden 1900 tallet gjort mye for at vanlige borgere skal kunne benytte fjorden gjennom tilrettelegging av båtplasser på kommunal grunn. Nå mener noen politikere at fritidsbåtene må bort fra Indre Oslofjord for å gi plass til en moderne storby, derav målet med å bygge en samlet front av store blokker mot havet.

  • Båtlivsundersøkelsen fra KNBF i 2018 viser at 538.583 personer, i alderen 18-74 år beboende i Oslo eller Akershus, har vært på en, eller flere båtturer i 2017. Det utgjør 58,1% av befolkningen. Tilsvarende har 60,5% av Norges befolkning vært på en eller flere båtturer. Undersøkelsen viser hvor viktig båtlivet er for befolkningen.

Store kostnader for kommunen

Snart skal Oslo bystyre ta stilling til Områderegulering for Skøyen. En konsekvens av planen kan bli at 1700 fritidsbåter blir fjernet fra Bestumkilen med et pennestrøk. Bymiljøetaten har foreslått at et alternativ er å etablere en ny kunstig øy utenfor Sollerund for båtopplaget. Kostnaden for en ny øy er beregnet til over en milliard kroner. 

En kunstig øy er ikke lenger et alternativ for Byrådet, ut fra de føringene Byrådsavdeling for byutvikling har kommet med. Det er foreslått en løsning hvor båtene blir spredt på tre forskjellige steder. Dette vil ha en kostnad på noen hundrede millioner, ifølge Bymiljøetatens beregninger. Se rapporten fra Bymiljøetaten her

Det er ikke klarlagt hvordan dette skal finansieres, eller om det i det hele tatt lar seg finansiere. Det er og svært mangelfullt utredet om en tredeling lar seg gjennomføre i praksis, da det i realiteten ikke er plass til flere båter på de foreslåtte områdene. Dermed foreligger det ingen realistiske planer for hvordan erstatningsplasser for båtopplag og båtplasser skal finansieres og dermed realiseres. Det skal komme senere, ifølge innstillingen fra Plan- og bygningsetaten (PBE).

VARSEL OM SØKSMÅL

I en juridisk utredning fra advokatfirmaet DALAN påpeker advokat Christian Bugge at områdereguleringen er i strid med Plan- og bygningsloven § 3-1, 3. ledd. Brudd er det også med kravet til saksopplysning i forvaltningsloven § 17, – «idet sentralt faktum (finansiering) av betydning for vedtakets innhold ikke er opplyst». Kommuneloven 14-1, annet ledd er også brutt. Dette gir mangler som medfører ugyldighet for vedtakets innhold. Derfor har advokat Christian Bugge på vegne av Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) sendt kommunen et VARSEL OM SØKSMÅL.

En forutsetning for Områderegulering for Skøyen er at kommunen har det økonomiske ansvaret for etableringen av erstatning plasser. Et enstemmig Bystyret har vedtatt (06.04.2017) at «Oslo kommunes eiendom som disponeres av Sjølyst/Karenlyst båtopplagsforening tas ut planområdet områderegulering av Skøyen». Det står videre i vedtaket at dersom en flytting seinere skal bli nødvendig ut fra en «helhetsvurdering» – «skal det stilles krav om erstatningsareal». Samtidig skal ikke «andre friområder bygges ned eller privatiseres».   

Medvirkning og dialog gir svaret

Dette er et Bystyre-vedtak som kan gi et håp om at strandsonen fra Skøyen til Lysaker ikke blir en mur av blokker. Men som vi ble fortalt av en politiker: «Et vedtak i et Bystyre gjelder bare til vi gjør et nytt vedtak». Forutsigbarheten i styringen av Norge er ikke den samme som tidligere. Det ligger et stort ansvar hos dagens politikere til å gjøre vedtak som sørger for medvirkning og dialog med involverte parter, som de berørte båtforeningene med sine 8000 medlemmer. Medvirkning er en forutsetning i Plan- og bygningsloven. 

Båtforeningene har fremmet et forslag om en Maritim Folkepark, med svømme- og idrettshaller, skoler og mange andre forskjellige helårs-aktiviteter. I planforslaget til PBE er ikke dette omtalt, noen som i seg selv er høyst kritikkverdig. Planforslaget vårt gir den enkleste løsningen med de minste kostnadene: Det er å plassere båtopplaget i en garasje-kjeller under bolig-blokker i nærområdet til Bestumkilen, med en takhøyde på 5 til 6 meter, mens båtplassene i sjøen beholdes. 

Ifølge planforslaget skal Nye Skøyen være bilfritt. Derfor er det ikke behov for to etasjer med garasjeplasser under bolig blokkene. Båtene kan fylle de ledige, og tomme, plassene etter bilene. Dette kan også brukes som tilfluktsrom, en god politisk sak, – siden det er mangel på tilfluktsrom i Oslo.

Les en Evaluering av en Områdereguleringen 2023» her. Les den juridiske utredningen til advokatfirmaet DALAN, ved advokat Christian Bugge her.