Mange er engasjert i hva som skal skje med båtopplaget i Bestumkilen og de andre områdene som berøres av Skøyenplanen. Derfor hadde leder i Folkeaksjonen for bevaring av Båtlivet i Oslofjorden, Trond Ramstad, og Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) invitert til folkemøte mandag. Foto: Kristine Sørheim/Avisa Oslo/Privat
Det var trykket stemning i Rådhuset under folkemøtet om AP, MDG og SVs planforslag som medfører utkastelse av 1700 båter fra Bestumkilen.
– Omreguleringen av Skøyen og Bestumkilen kan få fatale konsekvenser for båtlivet i Oslofjorden. Det mener flere båtforeninger som berøres av områderegulering, skriver Avisa Oslo (16.05.23)
Trond Ramstad, leder i Folkeaksjonen for bevaring av Båtlivet i Oslofjorden, forteller til Avisa Oslo at auditoriet i Rådhuset, som har plass til 150 personer, var smekk fullt.
Målet med møtet var å konfrontere de politiske partiene om deres småbåtpolitikk i Oslo, og få svar på hvordan de ulike partiene ser for seg småbåtenes fremtid i hovedstaden.
Nytt «null-pluss alternativ»
Kjernen i diskusjonen i Rådhuset var skjebnen til de rundt 1.500 opplagsplassene i Bestumkilen. I den opprinnelige konseptvalgutredningen ble det nedfelt at man ikke ville begynne arbeidet før man hadde erstatning av dagens plasser. I det nye forslaget, det såkalte null-pluss alternativet som nå behandles i Byutviklingsutvalget, vil byrådet anlegge en boblehavn, for å erstatte plassene.
Dette har gjort at båtfolket har følt seg overkjørt, skriver Avisa Oslo.
– Byrådet har ikke kommet med realiserbare forslag til erstatningsplasser, og de mener at båten skal ligge i sjøen hele året, uten muligheter for vedlikehold på land. Det er ikke godt nok, påpeker Trond Ramstad til Avisa Oslo.
De fleste partiene dukket opp i Rådhuset, – også MDG, som det var knyttet størst spenning til. Partiet har byutviklingsbyråden, som er ansvarlig byråd for planen.
Bestumkilen må ut av planen
– Det var faktisk første gang MDG møtte opp på en debatt i regi av oss, så det var positivt. Vi opplevde fortsatt at koalisjonen med Arbeiderpartiet og MDG står fast ved at de vil ha gjennom denne planen, uten å ha et alternativ for opplaget. Borgerlig side vil løfte opplaget ut av reguleringen og Senterpartiet er, fremdeles, det eneste partiet som vil beholde opplaget slik det er i dag. Det kom dermed ingen overraskelser på dagens møte, og vi må kjempe videre, sier Trond Ramstad til Avisa Oslo.
Det var Rasmus Reinvang som møtte på vegne av MDG. Han sier til Avisa Oslo at han synes det var ryddig å få båtfolkets syn på Skøyenplanen:
– Jeg vurderer det at byrådets forslag til ny plan er godt, og at dette er et område som trenger å deles med flere. Utviklingen av Skøyen trekker seg naturlig ned mot vannet, og her er det et område der det er plass til barnehage, boliger for folk flest, 24 dekar park og havnepromenade og båter – bare ikke båter i like stort omfang som i dag, sier han.
MDG er ikke løsningsorientert
På spørsmål om MDG vil være med på å finne et alternativ for båtopplaget før man setter i gang med planene svarer Reinvang at kommunen har jobbet med dette i flere år, og at det ikke er en enkel løsning på det.
På spørsmål om møtet førte til fornyet håp svarer Trond Ramstad at det gjorde det ikke. Snarere tvert imot:
Kampen må fortsette
– Det vi sitter igjen med etter dette er at det sittende byrådet vil fortsette å jobbe for disse planene, og at vi må fortsette kampen for å få kommunen til å snu. Vi kommer ikke til å få fornyet håp før det øyeblikket vi har klart å påvirke valget, slik at det ikke er Ap, MDG og SV som sitter i byrådet, sier han.
Trond Ramstad påpeker til Avisa Oslo at både folkeaksjonene og båtforeningene er innforstått med at det kanskje ikke skal være opplag i området i fremtiden, men at de forventer at endringene skjer gjennom en demokratisk prosess, og at de ikke overkjøres slik de nå opplever.
– Vi mener området kan utvikles slik at det kan brukes av flere aktører, og til både opplag, park, friområde og boliger, avslutter han i intervjuet med Avisa Oslo. Artikkelen ligger her (bak betalingsmuren).
Rekkefølgekrav er ingen garanti
Under møtet i Rådhuset hevdet MDG og AP at Rekkefølge-bestemmelsene er selve garantien for at 1700 båter ikke blir «kastet ut» av Bestumkilen, før erstatningsplasser er funnet.
Dette ikke er en riktig saks-fremstilling: Etter en ny dom i Høyesterett (av 4. mai 2021) er kommunenes adgang til å stille rekkefølgekrav sterkt redusert. Rekkefølge-bestemmelsene kan derfor ikke brukes som en garanti for at kommunen skal finne erstatningsplasser for de 1700 båtene, – som Ap, MDG og SV ønsker å «kaste ut».
Etter Høyesterett sin dom må et rekkefølgetiltak etter Plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10 vurderes i sammenheng med forvaltningens adgang til å vedta rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner.
I avsnitt 61 i Høyesterett sin dom blir det presisert:
«Det er ikke adgang til å gi rekkefølgebestemmelser for å ivareta mer generelle behov og målsettinger», – som i dette tilfellet: En flytting av 1500 opplagsplasser og 199 båtplasser i sjøen.
Som for kommunene er et generelt behov og en målsetting.
Derfor en er Rekkefølge-bestemmelsene ingen garanti, slik MDG og AP hevdet under møtet i Rådhuset.