Siv Iren Larsen er ihuga båteier og elsker livet på sjøen. Nå er hun aktuell som nytt styremedlem i KNBF region Vest, og selv brenner hun for et kjekt, sikkert og bærekraftig båtliv.
– Jeg var så heldig å bli engasjert i KNBF i august 2022 da jeg ble etter-rekruttert til regionstyret i Region Vest. Deretter ble jeg valgt inn som styremedlem på årsmøtet i mars tidligere i år.
Hvorfor?
– Det er flere grunner til at jeg har valgt å takke ja til å være engasjert i KNBF. Jeg ønsker å være en rollemodell både med tanke på kvinner i båtlivet samt for mine barn. Jeg vil også være med å påvirke og legge bedre til rette for et sikkert båtliv for alle, og ta enda bedre vare på miljøet og livet i havet – litt etter litt i riktig retning. Gjennom KNBF gleder jeg meg også til å bli bedre kjent med andre, se bedre de store linjene og lære meg enda mer om et kjekt, sikkert og bærekraftig båtliv.
BÅTIDYLL: Solnedgang på Krossøya i Austevoll. (Foto: Privat)
Hva er ditt forhold til båtlivet?
– Det er både langt og godt! Min barndom på sjøen var fantastisk. Med en mor og far som var glad i båtlivet, kapteiner begge to. Vi fartet rundt på Vestlandet fra april til oktober og tok hensyn til vær og vind, andre vi kjente, barnas ønsker for hvor vi skulle dra og så videre. Og som mor var det naturlig for meg å gi disse opplevelsene videre til mine barn. Sjøen forsterker, både på godt og vondt, opplevelsene og følelsene. Vi var så heldig å få delvis kjøpe, delvis arve en 1985-modell Nimbus 3000. Og med den har vi hatt fantastiske opplevelser med våre tre barn, fra Hardbakke i nord, til Skudeneshavn i sør. Mest i uthavn, vest i havet hvor det er bra med både fisk og krabbe og lune viker. Og med barneboken Petrine og Storekrabben – Plast i fjæren som bygger på min far sine eventyr som han fortale da jeg var liten, har jeg fått gitt noe tilbake til mine gode rollemodell-foreldre, forteller hun.
TRIVES I UTHAVN: flott fortøyd i uthavn ved Børøyna vest av Askøy. (Foto: privat)
– Båtlivet har gitt meg en indre selvsikkerhet og styrke som jeg har hatt meget god bruk for. Det å klare å holde båten i stiv kuling, slik at vi ikke rekte inn i fjæren og gikk på grunn. Jeg klarte det. Var en viktig del av familien og de oppgaver som skal utføres på en båt. Jeg betydde noe. Etterhvert, da livet ble mer krevende, falt jeg ikke helt sammen fordi jeg hadde, gjennom båtlivet som barn, en indre trygghet og selvfølelse som jeg tok med meg i de krevende situasjonene. Det har jeg hatt god bruk for ved flere anledninger oppgjennom årene.
Og hva er det beste med båtlivet?
– En indre ro, vekk fra hverdagen, lade batteriene. Det skal så lite til. Med en gang vi legger fra kai er hverdagslivet glemt. Roen senker seg. Og bare det å våkne opp i båten, trekke garn og teiner og nyte en god kopp kaffe i en vik. Kan livet bli bedre?
Har du noen tanker/ambisjoner for arbeidet med KNBF?
– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Jeg har så langt tatt en aktiv rolle inn mot å vise at også kvinner kan og er et viktig besetningsmedlem, gjerne som styrmann og kaptein. Sammen taes bedre beslutninger og rent risikomessig er det alltid bedre å ha duplikate systemer med en «backup» kaptein dersom noe skulle skje.
VINN-VINN: – Ved å plukke med seg og kildesortere søppel tar man bedre vare på livet i havet og samtidig gjør det tryggere og finere for båtfolket. Vinn-vinn, forteller Siv Iren. (Foto: Privat)
I tillegg så er det å dra videre i riktig retning med tanke på å ta vare på miljøet og livet i havet. Familien min har vært opptatt av å ta vare på naturen lenge, og forlate havnene vi har vært i bedre forfatning enn da vi la til. Da jeg var barn hadde vi 2 bål. 1 bål til rekved, tang og tare og ett bål til plast. I dag vet vi bedre, og med barna mine har vi plukket plast og glasskår og tatt med oss hjem og kildesortert det som ikke kunne brennes. Vi lærer og tilpasser oss ny kunnskap. Og slik må det være – vi vil jo ha båtlivet og opplevelsene lenge, lenge, lenge.
