Norboat hadde invitert et utvalg stortingspolitikere til båtbransjens fagdag, Marena, på The Hub i Oslo. Her skulle politikerne svare for den politikken de fører og gi båtfolket løfter for de kommende fire årene, dersom de blir valgt.
Siv Jensen, tidligere stortingspolitiker og nå styremedlem i bransjeorganisasjonen Norboat, ledet debatten og utfordret politikerne. Hun er selv en ivrig båtbruker og stilte skarpe spørsmål til panelet.
I debatten deltok Marte Mjøs Persen (Arbeiderpartiet, medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen), Arild Hermstad (Miljøpartiet De Grønne) og Sveinung Stensland (Høyre, medlem av Næringskomiteen). Representanter fra Fremskrittspartiet og Venstre hadde meldt forfall, noe som gjorde at debatten ble noe amputert.
Septikforbudet i Oslofjorden – en flau enighet
Jensen startet debatten med en runde ja- og nei-spørsmål, en krevende øvelse for politikere som gjerne vil utdype sine svar. Likevel kom det et overraskende unisont svar på ett spørsmål: «Er dere stolte av septikforbudet i Oslofjorden?» Alle svarte «nei», Mjøs dro litt på det men det ble et nei hos henne også.
Alle var enige om at man må gjøre noe med Oslofjorden, men her har politikerne begynt i feil ende. Ikke ta de som knapt forurenser (båtfolket), mens dem som er årsaken for forurensning slipper unna?
Høyre mente at de ikke kunne lastes for de har ikke vær med å behandle dette på noe som helst tidspunkt, sa Stensland. Jensen spurte da om de kom i regjering etter valget om de ville fjerne den da?
Det er mye mulig, svarte han, men påpekte at problemet var at de innførte forbudet før det var klart i andre enden. Hvor skal du gjøre av skiten? Du kan ikke vedta en regel uten at båtfolket har mulighet til å følge den. Så hva gjør man da? Jo man skaper en masse problemer og mange som må bryte et regelverk, og det er meget uklokt, sa Stensland videre.
De store forurenserne må tas først
Hermstad påpekte at MDG hadde protestert mot forbudet i Stortinget og mente at innsatsen burde rettes mot de største forurenserne.
Jensen fortsatte med å utfordre politikerne: «Hva skal båtfolket gjøre nå? Hvem har ansvaret for å få på plass tømmestasjoner, og hvem skal sikre at de fungerer og er åpne?»
Jensen påpekte at forbudet påfører båteiere store kostnader, enten gjennom dyre ombygginger eller verdifall på båter som ikke kan tilpasses. Politikerne i panelet måtte enes om at septikforbudet var en dårlig gjennomført løsning.
Debatten på Marena 2025 viste at det er bred enighet om at septikforbudet i Oslofjorden var en feilslått politikk, der båteierne har fått byrden uten at nødvendige løsninger er på plass. Politikerne var enige om at man må ta tak i de store forurenserne først, men veien videre er fortsatt uklar.
Båtforbundets mening om forbudet
Kloakkforbudet i Oslofjorden – Symbolpolitikk eller reell løsning?
Det er prisverdig at myndighetene ønsker å friskmelde Oslofjorden, men forbudet mot
utslipp av kloakk fra fritidsbåter som trer i kraft 1. juli, virker mer som symbolpolitikk
enn en reell løsning. Utslipp fra båtene utgjør en minimal og ikke målbar del av forurensningen i
fjorden, sammenlignet med de massive nitrogenutslippene fra landbruk og industri.
For ikke å snakke om at kun et fåtall av kommunale renseanlegg utskiller nitrogen og utslipp går rett i sjøen ved heftig nedbør for alle i underdimensjonerte anlegg.
Båtfolket er musa som pisset i havet! Politikerne har med dette statuert tidenes eksempel innen symbolpolitikk, noe vi må håndtere best mulig. En utfordring!
Men om enn båtfolkets nitrogenbidrag er tilnærmet ikke-eksisterende må også vi vise vilje til tiltak i god ånd.
Infrastrukturen for tømming er rett og slett ikke på plass. Med bare 43 mottaksanlegg
og noen få planlagte til, er det langt fra nok til å dekke behovet til de mange tusen
båteierne. Kommuner og havner har fått ansvaret, men uten klare retningslinjer og
finansiering, vil dette bare bli en byrde for båteierne som må seile lange avstander for
å tømme kloakk.
Vi i Båtforbundet støtter tiltak for å forbedre miljøet, men ikke halvveis gjennomførte
løsninger som dette. Skal vi virkelig få en renere fjord, må vi også adressere de største forurenserne: landbruk, kommunale kloakkanlegg og industri. Uten deres medvirkning er dette forbudet bare en dråpe i havet.
Det er på tide at myndighetene tenker helhetlig og praktisk. Båteiere er villige til å
bidra, men vi trenger en gjennomførbar plan. Man kan ikke forvente at folk skal sette
propp i rumpa fordi politikerne vil vise handlekraft uten å ha tenkt gjennom
konsekvensene.
Alle ved sine «fulle fem» vet at dette tømmeforbundet kun vil virke kriminaliserende for båtfolket da man lager lov før man gir mulighet til å gjennomføre kravet.
Slikt kan bare bidra til politikerforakt. Trist!
Stig Hvide Smith, Generalsekretær – Båtforbundet (KNBF)
